Lær om lær

La oss begynne på kjøkkenet og noe de fleste av oss har tatt eller vil komme til å ta en besluttning på:

Om du kan velge, ville du da skaffet deg et plassbygd kjøkken i eik/valnøtt, eller vil du bestilt en modulbasert innredning bygget av sponplater? Sponplater er gode produkter til sitt bruk, men alle som har forsøkt å flytte på et skap i spon, vet hvordan det ofte ender. Sånn er det også med lær. Skal en lærvare tåle bruk og kanskje til og med gå i arv, må den lages av eik. Eller – ja, du skjønner.

Hud, skinn, lær. Hva er egentlig hva? Begrepene brukes litt om hverandre. Ofte assosieres likevel skinn med tynnere og mer fleksibelt materiale, mens lær gjerne oppfattes som stivere og kraftigere, henholdsvis fra små og større dyr. Hud brukes ofte om møbeltrekk. For enkelhets skyld, bruker jeg betegnelsen lær videre.

Lær er et overskuddsprodukt fra matindustrien. For at en forgjengelig dyrehud skal kunne bli til bestandig og brukbart lær, må det garves. Enkelt fortalt betyr det at dyrehuden behandles med forskjellige syrer og salter, enten kjemiske eller naturlige. (I vinverden snakker en om garvesyrer og tanniner. Norsk: Å garve. Engelsk: To tan.)

Kromgarving
Dette er den raskeste og mest moderne måten å garve på, og ble først brukt i andre halvdel av 1800-tallet. Dette er den mest økonomiske og mest brukte. Kromgarving tar typisk bare et par dager. Kromgarvet lær bruks til de fleste formål og egner seg godt til blant annet klesplagg, hansker og andre ting som gjerne skal ha en myk og føyelig struktur. Kromgarvet lær kan tilføres alle mulige farger og overflaten kan preges med uniforme mønstre, og vil vanligvis beholde form og farge lenge. En jakke vil dermed ikke skille seg fra en annen av samme modell. Kromgarvet lær kan være flott å bruke til fór eller andre detaljer. En ulempe med kromgarving, er at det benyttes kjemiske salter, som til syvende og sist er skadelig for miljøet.

Vegetabilsk garving
Det kan være lett å forveksle vegetabilsk garving med vegetabilsk lær. Det har likevel ingenting med hverandre å gjøre, og har heller ingenting her å gjøre. At lær er vegetabilsk garvet, betyr at det benyttes naturlige råvarer i garveprosessen, vanligvis bark. Denne prosessen kan ta fra én til 14 måneder. Følgelig er vegetabilsk garvet lær vanligvis også dyrere enn kromgarvet. Læret er også litt stivere i strukturen. Det har bleke eller enklere jordfarger og kan formes til f.eks. knivslirer, masker eller bokser. Vegetabilsk garvet lær egner seg godt til preging av mønstre og stempling. Over tid vil dette læret få en nydelig brukspatina. Med godt vedlikehold, vil arvingene dine "sloss om den når du er død", som et merke skriver om sine vegetabilsk garvede produkter.

Lærets luner og lag
Du har kanskje kjøpt et rimelig belte, med merkelappen "Genuine Leather" eller "Ekte lær"? Det har jeg, og vært overbevist om at jeg har handlet topp kvailtet. Det står jo ekte lær. Eller? Etter en stund har overflaten begynt å sprekke og beltet røket tvers av. Det kan skyldes flere ting. Merkelappen Genuine Leather er gjerne en av dem. Sprekkene skyldes gjerne at læret er dekket med et plastlag som har gitt beltet en fin finish da det var nytt. Lærmaterialet er sannsynligvis ekte, i den forstand at det opprinnelig kommer fra et dyr. Som med sponplater som også opprinnelig kommer fra trær, er det sannsynligvis ikke eik, og kanskje til og med lærrester som er hakket opp og limt sammen igjen – akkurat som sponplater.

Det er flere ting som definerer kvaliteten, holdbarheten og egenskapene til lær. Garveprosessen er én av dem. Hvor på dyret, hvilket dyr og hvilket lag av huden læret kommer fra, spiller også en viktig rolle. (For eksempel vil hansker i tynt, fleksibelt villsvinskinn være å foretrekke, framfor stiv og tjukk oksehud.)

Nedenfor er tverrsnitt av et stykke lær skissert. Øverst er fibrene mye tettere enn nedover i læret, det som kalles narv. Tette fibre gir større styrke. Fullnarv er det aller ytterste laget på læret. Dette er også den tetteste, kraftigste, men også den dyreste delen av læret. Overflaten vil veldig ofte ha en ujevn struktur. Toppnarv er også sterke saker, men her er særpreget fra rynker og arr stort sett pusset ned, for å gi det et mer uniformt utseende. Når topp- og fullnarven er høvlet av, kommer vi til det som gjerne kalles ekte lær. Her er tettheten i fibrene mye løsere og styrken i meterialet betraktelig dårligere enn i de ytre lagene. Men det er det likevel lær. Så finnes det noe som kalles bundet lær. Dette er lærverdens svar på sponplater – restelær som er hakket opp og limt sammen igjen. Såkalt PU-lær, kunstlær og skai har ingen ting med organiske materialer å gjøre, og består vanligvis av mye plast. Vegansk lær er plantebasert, ofte også med plast som et viktig bindemiddel.

Priser
Om du kommer over en lærvare som er for billig til at det kan virke sant, er det ofte det. Samtidig kan du ha blitt lurt og kjøpt en lavkvalitetsvare til en høykvalitetspris – som jeg og beltet mitt. Som nevnt tidligere, bruker jeg i mine produkter i all hovedsak vegetabilsk garvet lær, av full- eller toppnarv. Jeg ønsker å lage ting som varer, som med tiden får en historie og som samtidig har en framtid.

Bildet er fra National Institute of Standards and Technology, USA. Med rød penn er det skrevet "hair holes". I arkivteksten står det videre:
Cross-section of typical vegetable-tanned leather used for sole leather. Note the layer of fine fibers (grain) at the top, through which the hair penetrates and the network of small and large fibers underneath. Microscopic examinations of leather are made to study the influence of various tanning and finishing operations upon the structure.

Date: 1. January 1924